Pitigliano, en skjult perle på veien

Etter å ha badet og kost oss i Saturnia gikk veien videre til neste varme kilde, nemlig Bagni San Filippo. Men på det siste hotellet ble vi tipset om noen steder vi måtte stoppe på veien. Siden vi skulle dra samme dag hjem til Norge hadde vi ikke så god tid, men rakk heldigvis et av de to stoppene på veien. Og det var denne vakre lille byen på toppen av fjellet som heter Pitigliano. Vi ble helt satt ut for Italia bare fortsetter å overraske gang etter gang!

Dette er så vakkert og unikt. Og Pitigliano er en utrolig fin by man bør dra innom. Det er veldig kunstnerisk her med mange designere som holder til som lager klær, smykker og kunstgjenstander. Selve byen er unik i det at den er helt lik i fargen hele veien. Det er kun mursteiner og ikke farget med pastellfarger som vi har sett mye av den siste tiden her. Derfor skiller den seg ekstra godt ut.

Historie: Pitigliano and its area were inhabited in Etruscan times but the first extant written mention of it dates only to 1061. In the early 13th century it belonged to the Aldobrandeschi family and by the middle of the century it had become the capital of the surrounding county. Byen er med andre ord veldig gammel og mye av den middelalderske arkitekturen her stammer fra denne tiden.

Livet er frefult her, det er planter og blomster som vokser mellom leilighetene og det er fine detaljer som pynter opp byen. Kattene koser seg i de mange gangene her og noen tar det helt med ro. Sånn som denne skjønningen på stolen. Det dufter av herlig pizza og jeg jenner i det vi må forte oss videre at her skulle jeg gjerne ha vært mye lenger.